I 2019 fastsatte EU retningslinjer for digital tilgjengelighet med "European Accessibility Act", forkortet EAA. Målet er å gi alle lik tilgang til telekommunikasjon, programvare og internett.
Generelt betyr tilgjengelighet at alle personer, uavhengig av alder eller fysisk funksjonsnedsettelse, har tilgang til tjenester, varer eller bygninger. EAA definerer i hvilken grad EU-markedet skal innrettes mot økt tilgjengelighet, og hvilke lovendringer som må iverksettes frem til implementering.
Den europeiske tilgjengelighetsloven er en videreutvikling av direktivet om universell utforming av internett fra 2016. EAA har nå ytterligere spesifisert og forbedret disse retningslinjene. Områder som automater, TV-programmer og internett er lagt til og er nå omfattet av EAA.
EU-landene må nå publisere tilsvarende lover på nasjonalt nivå innen juni 2022 som tar for seg punktene i EAA. Disse lovene må deretter implementeres av selskapene innen 2025. Lovene som følger av EAA vil erstatte dagens retningslinjer for tilgjengelighet, som varierer fra land til land. Dette skal nå endres med de nye felleseuropeiske grunnprinsippene for universell utforming: Innenfor EU vil det da bli relativt enhetlige regler på nasjonalt nivå. Det er også verdt å merke seg at den nye tilgjengelighetsloven nå også omfatter og ansvarliggjør private virksomheter. Tidligere var det bare offentlige organisasjoner som ble berørt av universell utforming.
De produktene og tjenestene som berøres av EAA, er blant annet følgende:
- Smarttelefoner og nettbrett
- E-handelstjenester
- Datamaskiner og operativsystemer
- TV-apparater og digitale TV-tjenester
- Banktjenester og minibanker, samt billettautomater
- E-bøker
- Offentlige transportsystemer og -tjenester (buss, jernbane, fly- og sjøtransport).
Hvorfor den europeiske tilgjengelighetsloven er så viktig:
EAA gjør det mulig for alle mennesker å delta i samfunnet på en rettferdig og likeverdig måte, uavhengig av alder og eventuelle begrensninger. Ifølge Federal Statistical Office (2017) er det 7,8 millioner mennesker bare i Tyskland som er klassifisert som sterkt funksjonshemmede. Av denne gruppen har 97 % ervervet funksjonsnedsettelsen i løpet av livet. Kjøpekraften til denne gruppen anslås til rundt 720 milliarder euro årlig. Lovforslaget er dermed også en slags økonomisk motor som tar sikte på å øke markedet gjennom universell utforming og dermed også tiltrekke seg profittorienterte bedrifter.
