🎉 Nytt verktøy: Enkelt språk. Klikk på knappen og prøv det live

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i korte trekk

Del innlegget:

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i korte trekk

Del dette innlegget:

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fremmer og beskytter rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen er et uunnværlig dokument for samfunnet vårt fordi den førte til en grunnleggende endring i den politiske holdningen til mennesker med nedsatt funksjonsevne da den ble innført. Ifølge det tyske instituttet for menneskerettigheteretablerte den en menneskerettighetstilnærming:

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er bærere av menneskerettigheter, og staten har plikt til å respektere, garantere og beskytte rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I denne forståelsen blir funksjonsnedsettelse sett på som en berikelse av det menneskelige mangfoldet.

Fremdriften i de ulike landene som har sluttet seg til konvensjonen, overvåkes og kritiseres i såkalte "state reviews". Den andre og tredje evalueringen fant sted i august i fjor. I nær fremtid skal det avholdes en føderal konferanse i Tyskland. Den opprinnelige datoen, 27. februar 2024, er ikke lenger gyldig, og vi har ennå ikke klart å finne en ny dato.

Hva er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller "Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne", er en folkerettslig traktat som ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006.
Hovedformålet er å beskytte og fremme rettighetene og verdigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne over hele verden. Konvensjonen skal muliggjøre deltakelse og likestilling og konkretiserer de menneskerettighetene som allerede er anerkjent i andre menneskerettighetskonvensjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Internasjonalt trådte den i kraft 3. mai 2008. I samsvar med bestemmelsene i konvensjonen trådte den i kraft i Tyskland 26. mars 2009 og har også vært gjeldende rett her siden da og må implementeres av alle statlige institusjoner. For å sikre at FNs CRPD blir implementert og for å overvåke fremskritt og mangler, ble "Monitoring Centre" ved det tyske instituttet for menneskerettigheter opprettet i 2009.

Den andre og tredje statseksamen: her må det gjøres noe

"Vi er ulike langt unna full deltakelse og selvbestemmelse på ulike områder. På noen områder finnes det flere lovbestemmelser og politiske tiltak, for eksempel når det gjelder tilgjengeligheten til offentlige bygninger, men livet foregår ikke bare på kontorer", sier Britta Schlegel, leder for Monitoring Institute for Human Rights.

Utdanning:

Utfordringene i utdanningssektoren gjenspeiles i manglende motivasjon og motstand mot inkludering. "I skolesektoren ser vi tydelig at det er store deler av samfunnet som enten er skeptiske eller negative til inkludering på grunn av de rådende stereotypiene om barn med funksjonsnedsettelser", sier Schlegel.

I noen delstater stagnerer eller til og med øker andelen elever i spesialskoler. Inkluderende skoler oppfattes som halvhjertet, noe som fører til segregering og utilstrekkelige livsløp.

Mangel på selvbestemmelse:

Overvåkingsorganet understreker mangelen på selvbestemmelse, særlig i skolesektoren og i forbindelse med sysselsetting i verksteder. Selvbestemmelse innebærer å kunne benytte seg av individuelt tilpassede tjenester og ikke måtte operere innenfor et "høyt utviklet system av spesialstrukturer".
Siden 2022 har det vært retningslinjer for avinstitusjonalisering, dvs. reduksjon av antall døgnplasser. Systemet skal gi mer individualiserte støttetjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. Denne avinstitusjonaliseringen har imidlertid ikke kommet særlig langt. Det mangler en klar strategi, og de økonomiske ressursene kanaliseres fortsatt hovedsakelig til døgninstitusjoner.

Ingen beskyttelse mot vold:

Personer med nedsatt funksjonsevne, særlig i lukkede systemer, er mer utsatt for vold. Det finnes fortsatt ikke noe uavhengig overvåkingsorgan for beskyttelse mot vold i institusjoner, slik artikkel 16 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne krever.
Det er ingen effektiv tilgang til rettsvesenet, ingen tilgjengelighet på kvinnehjemmene, og selv om SGB paragraf 37a krever voldsvernkonsepter, finnes det ingen effektive kontroller eller minimumskriterier.

Alle disse manglene anerkjennes også i komiteens avsluttende komiteens avsluttende merknader som ble publisert på engelsk 8. september 2023.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har i betydelig grad endret måten mennesker med nedsatt funksjonsevne behandles på. Den bidrar til et inkluderende og likestilt samfunn. Den kommende konferansen for gjennomgang av den andre og tredje statspartskonferansen gir oss en mulighet til å ta opp utfordringer og samarbeide om å skape en verden der rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttes og respekteres. Denne prosessen er ikke bare en gjennomgang av konvensjonsstatene, men også en kollektiv forpliktelse til en verden uten barrierer og diskriminering.

Enkelt for alle

Er du interessert? Vi hjelper deg gjerne.

Med mer enn 25 funksjoner for digital tilgjengelighet hjelper Eye-Able deg også med å redusere barrierene på lang sikt. På denne måten gjør du informasjonen din tilgjengelig for alle og ekskluderer ingen besøkende - kort sagt: du får tilgang til en ny målgruppe uten store markedsføringsvolumer.

Ikonet viser tilgjengelighetstall

Konsultasjon

Ikke-bindende høring om digital tilgjengelighet generelt

Ikonet viser tilgjengelighetstall

Analyse

Diskusjon om mulig optimaliseringspotensial på nettstedet ditt

Ikonet viser tilgjengelighetstall

Live demo

Presentasjon av assistanseprogramvaren direkte på nettstedet ditt

Flere bidrag

Hvis det kan være litt mer: